Tradisjonen tro ble påsken tilbragt på vestlandet, ved sjøen og jeg øynet sjansene for å få syklet litt uten å måtte stampe meg gjennom sørpe og skli rundt på is, om enn bare for en liten uke.

Det jeg hadde glemt var hva slags bakker terrenget rundt hytta har å by på. Bakker. Mange bakker. Bratte bakker. Så det ble egentlig en uke med bakketrening, selv om jeg fikk inn litt hastighetsarbeid (opp og ned korte bakker på full intensitet). Totalt ble det, med en liten stitur her hjemme på andre påskedag, rundt 3000 høydemeter og seks økter i løpet av påsken, noe jeg er godt fornøyd med. På slutten av uka var låra stinne og kroppen sliten, akkurat som den skal være etter en treningssamling :-)

Og steinete traktorveg med mellom 20-30% prosent stigning er utrolig hardt å forsere (strava/garmin påstår 42% stigning på det aller bratteste, men det tar jeg med en solid klype salt). Men bratt er det.

Midt i uka ble det ogås en solskinnstur langs fjorden i korte benklær for første gang i år. For en deilig følelse!

En liten videosnutt ble det også tid til.

Det føles generelt som jeg er i mye bedre form sammenlignet med samme tid på året i fjor. Noen av segmentene på de dritbratte bakkene ble også grundig slått i år. Så spørs det bare om jeg får tid til noen ritt i år da, for å se om det det kan omsettes i noen resultater å snakke om.

Stravalinker: