Årets første enduroritt med ny sykkel og det hele. Som vanlig disket Drammen opp med det varmeste været hittil i år, bortimot knusktørre stier og mange høydemeter. I år var rittet blindt, og selv om mange av stiene fra fjoråret var med, var det laget nye avslutninger på flere av dem, og det var en del helt nytt også. Har gjaldt det å jobbe mentalt for å lese terrenget og prøve å finne flyt der det var mulig på alle seks etappene.

Jeg følte vel at det gikk ganske bra teknisk, men jeg hadde hele tiden snikende følelse av at jeg ikke fikk tatt ut absolutt alt jeg hadde liksom. Mulig fjorårets kræsj fortsatt satt litt i bakhodet, eller at jeg bare ikke hadde flyten inne. Stiene i Drammen innbyr til stor fart en del steder og der er jeg ikke like tøff som en del andre folk, og taper nok litt der. langsommere og mer teknisk er mer min styrke, tror jeg. Uansett ble det en 17. plass totalt i master menn og det er vel greit nok selv om jeg vel hadde ambisjoner om litt høyere etter 10. plassen i Oslo i fjor. Igjen fikk jeg de beste etappe-plasseringen mot slutten med 15. og 14. plass på de to siste plassene. Det tilsier vel at kondisen ikke er så værst (eller at jeg sparte litt mye på de første?)

Oslo er forøvrig neste enduroritt og det gleder jeg meg til. Folka i Tryvann jobber mye på stiene og det ser lovende ut. Håper det ikke blir like vått som i fjor.