Jeg hadde gledet meg stort til årets første enduroritt, Drammenduro, og formen føltes veldig bra før rittet. Jeg dro til Drammen og syklet gjennom alle etappene untatt den første på lørdagen for å være best mulig forberedt til rittet på søndagen. Og beina føltes også merkverdig bra etter å ha syklet såpass mange høydemetere dagen før.

Det skulle vise seg at den første etappen også var den med flest overraskende, brå svinger og en av disse ble ganske problematisk. Jeg hadde god fart og ko ut på et svaberg. Jeg ser at merkebåndene ligger på bakken og indikerer en brå sving til venstre. En bråbrems etter ligger jeg på bakken med sykkelen under meg. Jeg kommer meg opp igjen og fullfører etappen, men kjenner at jeg har slått brystkassa ganske solid. Etter hvert blir det ganske klart at opptil flere ribbein har fått en ordentlig smell. Jeg spør etter smertestillende på drikkestasjonen etter andre etappe, men får ikke tak på noen før etter tredje. Det hjelper en en del, men det er vondt å puste og bevege mye på overkropppen. Jeg sykler likevel gjennom alle etappene og det funker ikke så aller verst, selv med vondt i ribbeina. Det er nydelige stier i Drammen og tidvis høy fart og ekstremt bra flyt.

Etappe 2 går bra, og jeg får bra fart. Kjører forbi to stykker foran meg men blir tatt igjen av en bakfra. En liten feil som taper litt tid, men ikke så ille. Pushbike-delen mellom etappe en og to var episk av flere årsaker, både utsikten og innsatsen som måtte legges ned. Ekstremt bratt og kronglete og sykkelen måtte bæres i flere perioder.

Etappe 3 er min beste etappe selv med en full stans i et lite tre helt mot slutten. En nydelig etappe forresten, kanskje den aller fineste på rittet. Flyt og fart selv med litt steinete partier.

Utover dagen blir det ekstremt varmt og det blir en laaaang dag i sola. Men hvem bryr seg når det ser sånn ut mellom etappe 3 og 4? Det var en drøy klatring opp hit, men fantastisk fint der oppe. Fristet litt med et bad, kan du si, men det ble det ikke tid til. Begynte allerede å komme på etterskudd i forhold til starttidene på etappene, men det var ikke bare meg som lå etter.

Etappe 4 var teknisk og fin, mye flyt øverst og mer tekniske partier lenger ned. Lang og slitsom var den også.

Etappe 5 hadde brukbart mye tråkking på starten og svaberg med høy fart mot slutten. Høy fart er ikke min styrke akkurat, men følte det gikk sånn passe selv om jeg ble tatt igjen også her. De vonde ribbeina hemmet meg litt også her.

Sjette etappe var den korteste men også meste tekniske. Etter pushbike opp slalombakken i Aron var det 600meter på sti ned og en liten kneik før mål. Totalt ble det 42. plass og det er vel en av de bedre plasseringene jeg har hatt i enduro-ritt til nå. Ikke så galt med tanke på ribbeina som fikk en smell på allerede første etappe. Jeg hadde vel ambisjoner om en høyere plassering, men slik gikk det ikke.

Etappe-plasseringene var 59. på første, 51. på andre, 31. på tredje, 41. på fjerde, 50. på femte og 56. på sjette. Totaltid på 32:16

Jeg fikk somlet meg til et legebesøk på onsdagen etter og dommen var 3 forslåtte/brukne ribbein. Paralgin forte og EKG + CT var dommen, siden ribbeinsbrudd over hjertet kan være litt skumle greier. Vi får se hvordan det går ;-)

Stravalogg: https://www.strava.com/activities/1674388353