Jeg hadde store forhåpninger til terrengsykkelrittet i år, etter en vinter og vår med mye mer trening enn tidligere år og gode tider på opptil mange segmenter. Oppladningen ble ikke den helt store, med 40-årslag helgen før, etterfulgt av to dager med jobbseminar. Kroppen føltes ikke helt sjef onsdag og torsdag men det løsnet litt på fredagen.

Startet sånn passe bra men kjente at ryggen stivnet etter bare ca. 1 mil og med 4mil igjen kom det til å bli en lang dag på setet.

Etter 15km mistet jeg en bolt på klossen på venstre sko og måtte stanse for å feste den så godt det gikk med en bolt. Men den vred seg selvfølgelig med en gang det kom en litt brå utklikking på den foten. Stoppet en gang til for å feste, men kjørte stort sett hele Skullerudåsen med løs venstrefot. Når regnet kom og lagde litt sleipere forhold, var det ikke noen god følelse. Gikk tregt i klatringene, gjorde det også.

Når jeg i tillegg var uoppmerksom et lite sekund nede i Syden og hektet ene pedalen på en rot og gikk i bakken så det sang, kjente jeg at jeg begynte å få nok. Venstrekneet fikk seg en real trøkk og ble stivt og vondt, og da var egentlig begeret fullt for i dag.

Så da ble det relativt rolig kjøring ned til mål og jeg brøyt etter en runde. Nedtur. 1.48 på runden med mekkestopp og tryn er jo ikke så halvgalt, men jeg hadde håpet på bedre tid enn det.