Mitt første enduro-ritt noensinne er i boks og her var det jammen mye å lære! Oppladingen var relativt bra med en god del trening og litt mindre intensitet siste uka for å samle litt overskudd. Teknikken på sti er god og flere KOM’er ble tatt hjem de siste ukene. Ny Fox36 gaffel fungerte bra etter litt knoting med innstillingene den første tiden. Så jeg følte meg veldig klar. Spørsmålet var bare: hvordan var egentlig nivået i norske enduro-ritt?

Never go full enduro, bro

Jeg kjente på rittnervene på første etappe, etter en solid klatring på grusveier og relativt mye ventetid på morgenen. Jeg syntes det gikk fort på første etappe, selv om det ble litt knot i de våte partiene. Spesielt andre og tredje etappe syntes jeg at jeg fikk god fart og flyt. Sykkelen funka topp og i oppoverkneikene på siste etappe kjente jeg virkelig at beina var tomme for saft.

Når tidene kom, ble det klart for meg at nivået i norsk enduro er drithøyt og at det må trenes mer! Plass nummer 58 ble fasiten og det syntes jeg vel kanskje var litt lenger ned på lista enn jeg hadde sett for meg. Den viktigste lærdommen jeg tok med meg var vel å trene på å holde tråkket og tempoet oppe, til tross for at det allerede går fort. Jeg er vant til å hvile i nedoverbakkene fra rundbane og maratonritt, hvor man har brukt masse krutt på klatringene rett før, mens her ble det helt feil. Jeg tok meg flere ganger i å rulle istedenfor å tråkke på steder hvor det gikk sånn halvfort. I tillegg rakk jeg ikke gjennomkjøring av løypene dagen før, og det hadde nok vært lurt å få med seg. Mange steder hvor jeg tok b-linja eller feiget ut og gikk, hadde jeg kjørt raskere med en treningsrunde.

Et annet poeng er at jeg har bare kjørt enduro-sykkel i 2-3 måneder og jeg tror ikke jeg har funnet ut hvor grensen for sykkel/dekk/teknikk går enda. Jeg safer en del og vet ikke hvor mye jeg kan presse i svinger og steiner og la sykkelen håndtere slagene. Så det må pushes mer, det er helt klart. Spesielt etappe 3 kjente jeg litt på grensene, men var vel likevel innenfor.

Neste stopp er Oslo Enduro i Tryvann i august, og da er det bare å lade på. Bedre plassering bør være innenfor rekkevidde. Det er i hvert fall et soleklart mål.