Via forumet på terrengsykkel.no kom jeg over denne rapporten fra Norsk insitututt for naturforskning. Den er en sammenstilling av litteratur på temaet ferdsel i natur og dens påvirkning på jordsmonn, arter og økosystem. Denne understøtter den litt alderstyngede IMBA-studien som har vært vi syklisters eneste støttespiller mot alle foreninger som mener at syklende sliter mer på naturen enn gående.

Denne NINA-rapporten har gått gjennom mye forskning fra flere land og verdensdeler og funnet at dette i stor grad ikke stemmer. Sykling og gåing utgjør stort sett samme slitasje med tanke på erosjon, stibredde slitasje på vegetasjon etc. Det meste av forskningen finner derimot at hester, som også har vært gjeldende regelverk i Norge, sliter mer på jordsmonnet og ferdsel til hest er i mange områder ikke tillatt på stier. Men denne rapporten underbygger altså ikke argumentene fra Østmarkas venner, DNT, naturvernforeningen og andre at sykling sliter mer på naturen enn gåing. Det som er åpenbart er at økt ferdsel gir økt slitasje, men dette er jo kjent fra mye brukte fotstier på populære ruter i fjellet.

Sammen med de gode nyhetene fra regjeringshold om at det skal åpnes for ferdsel uten motor i naturvernområder og nasjonalparker, kan vi syklister gå en lysere tid i møte, mener jeg. Det gjenstår selvsagt å se om reglene faktisk blir fulgt opp av forvaltningen, noen som kan se ut som ikke skjer helt ennå.